{"id":72090,"date":"2021-10-12T00:06:35","date_gmt":"2021-10-11T22:06:35","guid":{"rendered":"https:\/\/fjala.info\/?p=72090"},"modified":"2021-10-15T03:06:35","modified_gmt":"2021-10-15T01:06:35","slug":"bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/","title":{"rendered":"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976"},"content":{"rendered":"

Ann Christine Eek \u00ebsht\u00eb nj\u00eb fotografe suedeze n\u00eb pension, q\u00eb jeton n\u00eb Norvegji q\u00eb nga viti 1980<\/strong>.<\/p>\n

Ajo \u00ebsht\u00eb fotografe e pavarur nga viti 1971, e angazhuar n\u00eb nj\u00eb shumic\u00eb t\u00eb projekteve t\u00eb m\u00ebdha me fotografi dokumentare dhe peizazhe dhe fotografi artistike, ilustruese e teksteve shkollore si dhe autore dhe shkrimtare artikujsh, esesh, fotosh historike, recensione t\u00eb foto-librave dhe ekspozitave. N\u00eb vitin 1974, s\u00eb bashku me dy autor\u00eb, ajo botoi studimin dokumentar Arbeta – inte slita ut sig<\/em><\/strong>, rreth pun\u00ebs s\u00eb dyfisht\u00eb t\u00eb grave n\u00eb Suedi.<\/p>\n

Nga viti 1982 deri n\u00eb vitin 2015, Eek u pun\u00ebsua si fotografe, foto-arkiviste dhe historiane n\u00eb Muzeun e Historis\u00eb Kulturore, Universiteti i Oslos (me koh\u00eb t\u00eb plot\u00eb dhe t\u00eb pjes\u00ebshme). N\u00eb p\u00ebrgjigje t\u00eb nj\u00eb numri katalog\u00ebsh muze, ajo ka publikuar studime historike fotografike mbi eksploruesit norvegjez Roald Amundsen dhe Carl Lumholtz, s\u00eb fundmi n\u00eb et.al<\/em> e Bill Broyle: Among Unknown Tribes<\/em> – Rizbulimi i Fotografive t\u00eb Eksploruesit Carl Lumholtz, University of Texas Press (SHBA) 2014.<\/p>\n

Eek ka pasur nj\u00eb num\u00ebr t\u00eb ekspozitave n\u00eb Suedi, Norvegji, Danimark\u00eb dhe Kosov\u00eb, nga t\u00eb cilat m\u00eb t\u00eb fundit jan\u00eb The Sights of Ljus<\/em>, Preus Museum, Horten (NO) 2004 dhe Muzeu Dalarnas, Falun (SE), 2008, Lighthouse Photographic n\u00eb Kaf\u00e8 Celsius, Oslo 2015.<\/p>\n

Fotografit\u00eb e jet\u00ebs s\u00eb fshatit shqiptar – Isniq, Kosov\u00eb 1976, jan\u00eb ekspozuar n\u00eb Fotografiens Hus, Oslo q\u00eb nga 2003, por edhe n\u00eb Prishtin\u00eb n\u00eb vitin 2003, dhe n\u00eb vitin 2019.<\/p>\n

Eek ka marr\u00eb pjes\u00eb n\u00eb nj\u00eb num\u00ebr t\u00eb ekspozitave grup n\u00eb Suedi, Norvegji, Angli, Holand\u00eb, Itali, etj, n\u00eb Moderna Museum, Stokholm dhe Malmo (SE), n\u00eb Hasselblad Center, G\u00f6teborg (SE), dhe s\u00eb fundmi n\u00eb A Way Away, Landskrona muzeu (SE) 2018, dhe Muzeu Etnografik, Stokholm 2019.<\/p>\n

P\u00ebr disa vite, Eek ka publikuar edhe fotografi nga Kosova n\u00eb faqen e Facebook-ut Ann Christine Eek Photography.<\/p>\n

* * *<\/p>\n

Njoftim p\u00ebr lexuesit! Libri “Jeta n\u00eb fshatin shqiptar-Isniq, Kosov\u00eb 1976<\/em>” ende nuk \u00ebsht\u00eb n\u00eb dispozicion t\u00eb atyre q\u00eb jan\u00eb t\u00eb interesuar p\u00ebr t\u00eb n\u00eb Kosov\u00eb, por \u00ebsht\u00eb duke u punuar q\u00eb t\u00eb zgjidhet sa m\u00eb shpejt \u00e7\u00ebshtja e shp\u00ebrndarjes atje, qoft\u00eb n\u00eb Kosov\u00eb apo rajon.<\/p>\n

\"Gjergj Intervistoi: Gjergj – Bajram Kabashi<\/strong><\/p>\n

Pas shkrimit dhe botimit t\u00eb librit t\u00eb saj “Jeta n\u00eb fshatin shqiptar-Isniq, Kosov\u00eb 1976<\/em>“, e zhvilluam nj\u00eb bised\u00eb ekskluzive p\u00ebr Drinin me artisten e njohur t\u00eb fotografis\u00eb dhe shkrimtaren suedeze q\u00eb jeton n\u00eb Norvegji, Ann Christine Eek.<\/p>\n

\n

Para 45 vitesh, ishe s\u00ebbashku me socialantropologen Berit Backer n\u00eb nj\u00eb ekspedit\u00eb studimore n\u00eb Kosov\u00eb, kryesisht n\u00eb fshatin Isniq. Tashm\u00eb libri yt kuptimplot\u00eb dhe unik me titullin: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar-Isniq, Kosov\u00eb 1976, me fotografit\u00eb dhe rr\u00ebfimet tuaja nga ajo koh\u00eb dhe ato rrethana, \u00ebsht\u00eb p\u00ebrmbledhur dhe publikuar n\u00eb gjuh\u00ebn ton\u00eb. Megjith\u00ebse ti ke sqaruar n\u00eb lib\u00ebr, q\u00eb une kisha nderin ta lexoja, mendoj se a mund ta jap\u00ebsh nj\u00eb sqarim m\u00eb detajues se p\u00ebrse nuk e shkrove m\u00eb her\u00ebt k\u00ebt\u00eb lib\u00ebr?<\/strong><\/em><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Rasti q\u00eb libri nuk u shkrua m\u00eb her\u00ebt nd\u00ebrlidhet pjes\u00ebrisht me Berit. Doli q\u00eb ajo kishte v\u00ebshtir\u00ebsi t\u00eb p\u00ebrgjithshme p\u00ebr t\u00eb shkruar dhe kjo i mori asaj po ashtu nj\u00eb koh\u00eb t\u00eb gjat\u00eb q\u00eb t\u00eb p\u00ebrfundonit punimin si magjistre p\u00ebr Isniqin, t\u00eb publikuar si “Behind the Stone Walls \u2013 Changing Household Organization among the Albanians in Yugoslavia<\/em>“. Kur ajo e dha provimin n\u00eb qershor 1979, ajo ishte e detyruar t\u00eb punonte q\u00eb ta mbante veten, duke e vazhduar pun\u00ebn n\u00eb PRIO (Peace Research Institute of Oslo<\/em>), m\u00eb von\u00eb n\u00eb pun\u00eb t\u00eb tjera.<\/p>\n

Isha fotografe e pavarur n\u00eb at\u00eb koh\u00eb dhe jetoja n\u00eb vitin 1979 nga kredia suedeze p\u00ebr shkrimtar\u00ebt (P\u00ebr librin nga viti 1974 p\u00ebr grat\u00eb suedeze me pun\u00eb e familje: Arbeta \u2013 inte slita ut sig!<\/em>). Une erdha n\u00eb Oslo se m\u00eb duhej nj\u00eb pushim nga jeta ime n\u00eb Stockholm, q\u00eb n\u00eb qet\u00ebsi e rehati ta eksploroja fotografin\u00eb time si nj\u00eb medium. M\u00eb 1979-80 un\u00eb kisha nj\u00eb risi zbuluese me fotografin\u00eb time artistike, me form\u00ebn e saj, me shum\u00eb ekspozita, – madje edhe n\u00eb galerin\u00eb m\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme Camera Obscura n\u00eb Stockholm. Ishte ajo periudh\u00eb q\u00eb une fillova t\u00eb shkruaja me seriozitet, duke publikuar recensione t\u00eb ekspozitave fotografike dhe librave, n\u00eb revistat suedeze dhe gazetat e p\u00ebrditshme norvegjeze (Klassekampen dhe Aftenposten).<\/p>\n

Kah fundi i i vitit 1980 statusi im personal ndryshoj , pasi u martova me nj\u00eb norvegjez me t\u00eb cilin i kam tre f\u00ebmij\u00eb (t\u00eb lindur m\u00eb 1981, 1983 dhe 1987). Kjo b\u00ebri q\u00eb une t\u00eb koncentrohesha tek familja, e t\u00eb ndihmoja p\u00ebr ekonomin\u00eb familjare. N\u00eb vjesht\u00ebn e 1982 u pun\u00ebsova n\u00eb Muzeun Etnografik pran\u00eb Universitetit t\u00eb Oslos si fotografe, p\u00ebr shum\u00eb vite duke punuar vet\u00ebm 50 % t\u00eb orarit t\u00eb pun\u00ebs, m\u00eb von\u00eb 100 %, n\u00eb at\u00eb q\u00eb u b\u00eb Muzeu Kulturhistorik. Por une kam punuar gjith\u00eb koh\u00ebn me projektet e mija, qoft\u00eb me fotografi dhe tekst n\u00eb form\u00eb t\u00eb ekspozitave, reportazheve dhe artikujve t\u00eb ndrysh\u00ebm.<\/p>\n

Une kisha kontakte me Berit gjat\u00eb gjith\u00eb asaj periudhe, por m\u00eb shum\u00eb n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb sporadike, p\u00ebr shkak t\u00eb familjes sime. Ne nga nj\u00eb her\u00eb diskutonim se si do ta p\u00ebrfundonim at\u00eb q\u00eb e kishim filluar n\u00eb Isniq n\u00eb vitin 1976, por ajo ishte shpesh e mendimit se une vet do t\u00eb duhej ta shkruaja librin, se une kisha mjaft njohuri p\u00ebr at\u00eb. N\u00eb artikullin tim p\u00ebr Berit e kam p\u00ebrshkruar se si ajo vazhdonte t\u00eb ishte shum\u00eb e angazhuar me at\u00eb q\u00eb ndodhte n\u00eb Kosov\u00eb, por gjithashtu n\u00eb Shqip\u00ebri, dhe udh\u00ebtimi i saj n\u00eb Shqip\u00ebri n\u00eb dhjetor t\u00eb vitit 1990, n\u00eb lidhje me r\u00ebnien e komunizmit, ka ndryshuar shum\u00eb\u00e7ka.<\/p>\n

Berit-it iu dha e drejta p\u00ebr t\u00eb marr\u00eb pjes\u00eb n\u00eb nj\u00eb projekt filmor britanik n\u00eb Shqip\u00ebrin\u00eb e Veriut: The Albanians of Rrogam, n\u00eb shkurt 1991, dhe filloj pastaj t\u00eb angazhohej n\u00eb\u00a0 pun\u00ebt rreth t\u00eb drejtave t\u00eb njeriut n\u00eb Shqip\u00ebri. Ishte ajo q\u00eb e shfaqi iden\u00eb se duhet ta p\u00ebrgatisnim nj\u00eb ekspozit\u00eb n\u00eb muzeumin tim (at\u00ebhere Etnografisk Museum – Muzeu Etnografik). P\u00ebrmes kontaktit me Institutin e Kultur\u00ebs Popullore n\u00eb Tiran\u00eb, q\u00eb na i huazoj nja 300 gj\u00ebsende p\u00ebr muzeumin tim, arrit\u00ebm ta hapnim ekspozit\u00ebn \u00a0Albanske tradisjoner\/Traditat shqiptare n\u00eb qershor 1991. Me ndihm\u00ebn e kontakteve t\u00eb tilla m\u00eb von\u00eb udh\u00ebtova n\u00eb Shqip\u00ebri n\u00eb vjesht\u00ebn e vitit 1992. Pasi i kisha publikuar nj\u00eb pjes\u00eb artikujsh p\u00ebr kultur\u00ebn shqiptare, me tekst dhe fotografi, mora vler\u00ebsime mjaft pozitive nga Berit, – di\u00e7 q\u00eb e forcoj vet\u00ebbesimin tim q\u00eb t\u00eb shkruaja vet p\u00ebr \u00e7\u00ebshtje shqiptare.<\/p>\n

Berit dhe une e ngrit\u00ebm bashk\u00ebpunimin ton\u00eb n\u00eb m\u00ebnyr\u00ebn e duhur p\u00ebr nj\u00eb udh\u00ebtim tjet\u00ebr af\u00ebr krishtlindjes s\u00eb vitit 1992, q\u00eb ta b\u00ebnim nj\u00eb form\u00eb krahasimi n\u00eb mes t\u00eb jet\u00ebs n\u00eb Isniq n\u00eb vitin 1976, dhe fshatit shqiptar pas r\u00ebnies s\u00eb komunizmit 1991-92. Por ajo u s\u00ebmur\u00eb disa jav\u00eb dhe pasi b\u00ebri m\u00eb mir\u00eb s\u00ebrish, vazhdonim q\u00eb ti diskutonim planet tona deri n\u00eb dit\u00ebn kur ajo u vra, me 7 mars 1993.<\/p>\n

Pas vrasjes s\u00eb Berit-it une vazhdoja ta p\u00ebrcillja situat\u00ebn qoft\u00eb n\u00eb Kosov\u00eb apo Shqip\u00ebri, dhe une i b\u00ebra disa udh\u00ebtime n\u00eb Shqip\u00ebri, pasi q\u00eb n\u00eb vitet 1990-ta ishte mjaft e rrezikshme t\u00eb udh\u00ebtoje n\u00eb Kosov\u00eb. P\u00ebrve\u00e7 k\u00ebsaj, un\u00eb nuk kam pasur ato kontakte q\u00eb Berit i kishte atje.
\nUne e shkrova artikullin e e par\u00eb p\u00ebr Beritin p\u00ebraf\u00ebrsisht n\u00ebnt\u00eb vite pas vdekjes s\u00eb saj, i publikuar n\u00eb fillim t\u00eb vitit 2003, por pastaj u angazhova n\u00eb pun\u00ebn foto-historike, duke u bazuar n\u00eb koleksionet pran\u00eb Muzeut Kulturohistorik. Puna me projektet p\u00ebr \u00a0Roald Amundsen, e jo m\u00eb pak me Carl Lumholtz, ishte mjaft p\u00ebrfshir\u00ebse dhe mua m\u00eb t\u00ebrhoqi n\u00eb nj\u00eb drejtim tjet\u00ebr p\u00ebr shum\u00eb vite.<\/p>\n

Un\u00eb fillova t\u00eb lexoja p\u00ebr shqiptar\u00ebt e gjithashtu p\u00ebr rrjedhat historike dhe zhvillimet politike n\u00eb Ballkan, u njoha me Adem Dema\u00e7in i cili gjithashtu pas vdekjes s\u00eb Berit e vizitoj Norvegjin\u00eb n\u00eb disa raste dhe une u b\u00ebra an\u00ebtare e k\u00ebshillit p\u00ebr mbrotjen e t\u00eb drejtave t\u00eb njeriut n\u00eb Prishtin\u00eb. Me pik\u00ebnisje t\u00eb p\u00ebrvojave t\u00eb mija nga t\u00eb gjitha udh\u00ebtimet fillova t\u00eb shkruaja n\u00eb nj\u00eb sasi dor\u00ebshkrimesh p\u00ebr lib\u00ebr, por erdha n\u00eb p\u00ebrfundim se une nuk mund t\u00eb punoja e p\u00ebrq\u00ebndruar dhe n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb serioze para se t\u00eb pensionohesha n\u00eb vitin 2016. Nj\u00eb vit m\u00eb von\u00eb e v\u00ebrejta, n\u00eb mes tjerash pasi kisha diskutuar me tashm\u00eb t\u00eb ndjerin ekspertin p\u00ebr shqiptar\u00ebt \u00a0– Robert Elsie, dhe disa miq\u00eb nga Holanda, q\u00eb materiali nga Isniqi ishte aq i gjith\u00ebp\u00ebrfshir\u00ebs, i r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm p\u00ebr historin\u00eb dhe shum\u00eb i mir\u00eb si dokument i koh\u00ebs, q\u00eb une duhej t\u00eb p\u00ebrq\u00ebndrohesha dhe duhej t\u00eb filloja ta b\u00ebja nj\u00eb lib\u00ebr p\u00ebr at\u00eb.<\/p>\n

Qysh thuhet, rruga b\u00ebhet p\u00ebrderisa njeriu ec\u00ebn: P\u00ebrgjat pun\u00ebs me dor\u00ebshkrimin p\u00ebr k\u00ebt\u00eb lib\u00ebr shum\u00eb her\u00eb e v\u00ebrejta se ishin disa gj\u00ebra q\u00eb nuk i njihja mjaftuesh\u00ebm, apo q\u00eb k\u00ebrkonin dokumente m\u00eb t\u00eb mira, k\u00ebshtu q\u00eb mbeti vet\u00ebm t\u00eb studioja m\u00eb tutje. Une kisha gjithashtu nj\u00eb ndihmes\u00eb mjaft t\u00eb madhe nga redaktori im, antropologu Tahir Latifi nga Prishtina, q\u00eb e ka bazuar doktorat\u00ebn e vet n\u00eb studimet n\u00eb Isniq (me njohuri shum\u00eb t\u00eb mira t\u00eb tez\u00ebs s\u00eb Berit-it.). Edhe me bashk\u00ebpunimin me t\u00eb, p\u00ebrkthyesin Avni Spahiu dhe konsultuesit e mij n\u00eb gjuh\u00ebn angleze, i zbulova her\u00eb pas here gj\u00ebrat q\u00eb mund t\u00eb keqkuptohen dhe p\u00ebr k\u00ebt\u00eb k\u00ebrkohej t\u00eb sqaroheshin n\u00eb nj\u00eb m\u00ebnyr\u00eb m\u00eb t\u00eb mir\u00eb, andaj vet puna ime e p\u00ebrq\u00ebndruar e procesit t\u00eb shkrimit mi mori m\u00eb shum\u00eb se dy vite.<\/p>\n

\"\"Bariu Kamer Kukleci n\u00eb kullosat mes Bjeshk\u00ebs s\u00eb Roshkodolit dhe t\u00eb Pleqes,
\nIsniq, shtator 1976.<\/em><\/span><\/p>\n

Une mendoj se athua artistja suedeze Ann Christine Eek, do t\u00eb mund ta b\u00ebnte fotografimin artistik, dhe ta zinte nj\u00eb tradit\u00eb (q\u00eb i n\u00ebnshtrohej shkat\u00ebrrimit me shekuj e q\u00eb ka arritur t\u00eb mibijetonte edhe “koh\u00ebn moderne”), po qe se ajo nuk do ta kishte takuar sicialantropolgen e famshme Berit Backer, q\u00eb ka b\u00ebr\u00eb aq shum\u00eb p\u00ebr shqiptar\u00ebt e kultur\u00ebn e tyre, n\u00eb Kosov\u00eb apo n\u00eb vendet e tjera ku jetojn\u00eb shqiptar\u00ebt?<\/p>\n

Ann Christine Eek:\u00a0Berit dinte po aq pak p\u00ebr kultur\u00ebn n\u00eb Kosov\u00eb kur erdhi n\u00eb vjesht\u00ebn e vitit 1974, sikurse q\u00eb dija une kur erdha atje s\u00ebbashku me t\u00eb dy vite m\u00eb von\u00eb. Berit ishte n\u00eb vjesht\u00ebn e vitit 1974 nj\u00eb vajz\u00eb e re, studente e antropologjis\u00eb me jo aq p\u00ebrvoj\u00eb, dhe kur ajo kishte ardhur n\u00eb Kosov\u00eb besoj q\u00eb ajo ka pasur fare pak vet\u00ebdije se \u00e7far\u00eb kuptimi do t\u00eb ket\u00eb puna e saj e ardhshme p\u00ebr regjionin. Kurr\u00eb nuk besoj q\u00eb ajo ka mundur ta imagjinonte se sa e r\u00ebnd\u00ebsishme do t\u00eb jet\u00eb puna e saj p\u00ebr ta kuptuar kultur\u00ebn shqiptare t\u00eb Kosov\u00ebs.<\/p>\n

Interesi im u thellua pasi q\u00eb une isha rritur n\u00eb nj\u00eb mjedis t\u00eb pasur me tradita t\u00eb Suedis\u00eb, regjionin Dalarna q\u00eb mund t\u00eb krahasohet me Telemark-un, k\u00ebshtu q\u00eb kultura n\u00eb fshatra dhe lart\u00eb n\u00eb male nuk ishte ve\u00e7an\u00ebrisht e huaj p\u00ebr mua. Shum\u00eb gj\u00ebra duken t\u00eb ndryshme, por pavar\u00ebsisht struktur\u00ebs patriarkale n\u00eb Kosov\u00eb, ishin nj\u00ebherit shum\u00eb ngjashm\u00ebri bazike n\u00eb mes t\u00eb kultur\u00ebs s\u00eb fshatit n\u00eb Dukagjin dhe Dalarna.<\/p>\n

Po t\u00eb mos njihesha me Berit, q\u00eb m\u00eb ka rr\u00ebfyer p\u00ebr pozit\u00ebn e r\u00ebnd\u00eb t\u00eb shqiptar\u00ebve t\u00eb Kosov\u00ebs, sipas gjas\u00ebve une kurr\u00eb nuk do ta kisha b\u00ebr\u00eb k\u00ebt\u00eb pun\u00eb. Vet\u00ebm n\u00eb pasqyr\u00ebn e historis\u00eb ne mund t\u00eb fillojm\u00eb p\u00ebr ta kuptuar cilin kuptim e ka marr\u00eb puna e jon\u00eb. \u00a0Une e shoh k\u00ebt\u00eb n\u00eb mendimet q\u00eb mes tjerash i marr p\u00ebr fotot t\u00eb cilat qe nj\u00eb koh\u00eb t\u00eb gjat\u00eb i v\u00eb n\u00eb faqen time Ann Christine Eek Photography n\u00eb Facebook.<\/p>\n

Si fotografe ti kurr\u00eb nuk e ke ndonj\u00eb mendim se cilin kuptim do t\u00eb ket\u00eb puna juaj n\u00eb t\u00eb ardhshmen, por une koh\u00ebpaskohe kam m\u00ebsuar q\u00eb ti shfryt\u00ebzoj takimet me njer\u00ebz duke i b\u00ebr\u00eb portretet e tyre, pasi q\u00eb une e dij se pak portrete t\u00eb mira t\u00eb njer\u00ebzve gjinden pasi q\u00eb shpesh vdesin n\u00eb nj\u00eb koh\u00eb kur rrethi nuk e pret. Mund t\u00eb duket cinike, por si fotograf njeriu m\u00ebsohet t\u00eb shoh p\u00ebrpara.<\/p>\n

\"\"
\nF\u00ebmij\u00ebt kishin p\u00ebrkujdesjen e t\u00eb gjith\u00ebve, pasi ata i p\u00ebrkisnin t\u00ebr\u00eb familjes. End\u00ebrra e \u00e7do n\u00ebne ishte lindja e djemve p\u00ebr t’u b\u00ebr\u00eb krah i familjes. Sofie Hoxhaj, Junik, gusht 1976.<\/em><\/span><\/p>\n

Kur e lexova librin t\u00ebn, q\u00eb \u00ebsht\u00eb shkruar m\u00eb mir\u00eb se ta kishte shkruar nj\u00eb shqiptar, une u detyrova t\u00eb kthehem pas n\u00eb koh\u00ebn q\u00eb kurr\u00eb m\u00eb nuk kthehet pas; ishte si ta shihja nanen time t\u00eb veshur n\u00eb rrobat e lashta, t\u00eb bardha e t\u00eb bukura. A ishe e vet\u00ebdijshme q\u00eb ti me pun\u00ebn t\u00ebnde beje di\u00e7ka q\u00eb \u00ebsht\u00eb aq e dobishme p\u00ebr kultur\u00ebn e nj\u00eb populli, p\u00ebr kujtes\u00ebn e tij historike, p\u00ebr doket e zakonet?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Kur une shkova n\u00eb Kosov\u00eb n\u00eb gusht 1976 une nuk isha e vet\u00ebdijshme cilin kuptim fotot e mija do ta ken\u00eb p\u00ebr ardhm\u00ebrin\u00eb, p\u00ebr kujtes\u00ebn e p\u00ebrgjithshme shqiptare t\u00eb Kosov\u00ebs. Une isha e re dhe ende nuk e kuptoja fuqin\u00eb e fotografis\u00eb si d\u00ebshmi e koh\u00ebs, p\u00ebr ti ruajtur kujtimet e njeriut.<\/p>\n

N\u00eb lidhje me ekspozit\u00ebn time n\u00eb Prishtin\u00eb me 2019 , ishte nj\u00eb gazetar q\u00eb m\u00eb kritikonte mua pasi q\u00eb isha shprehur se ishte lufta e vitit 1998-1999 q\u00eb b\u00ebri t\u00eb kuptoja kuptimin historik t\u00eb fotografive t\u00eb mija. Ai me gjas\u00eb mendonte q\u00eb une do t\u00eb duhej ta kisha ditur qyshkur kisha udh\u00ebtuar atje n\u00eb vitin 1976. \u00a0Por kur une u ktheva n\u00eb Isniq n\u00eb 2017, e pash\u00eb q\u00eb kat\u00ebr nga fotot e mija ishin v\u00ebn\u00eb n\u00eb pllaka varri n\u00eb varrezat e isniqit, – gj\u00eb q\u00eb m\u00eb b\u00ebri ta kuptoja vler\u00ebn e pun\u00ebs sime , edhe n\u00eb planin privat<\/p>\n

\"\"
\nNushe Tahirsylaj, n\u00eb rrug\u00eb p\u00ebr n\u00eb shkoll\u00eb n\u00eb De\u00e7an. Shtator 1976.<\/span><\/em><\/p>\n

N\u00eb kopertin\u00ebn e librit t\u00ebnd \u00ebsht\u00eb fotoja e nx\u00ebn\u00ebses s\u00eb at\u00ebhershme Nushe Tahirsylaj, q\u00eb n\u00eb shtator 1976 kishte filluar vitin e dyt\u00eb n\u00eb Gjimnazin “V\u00ebllez\u00ebrit Frash\u00ebri” n\u00eb De\u00e7an. P\u00ebrzgedhja e k\u00ebsaj fotoje p\u00ebr faqen e par\u00eb t\u00eb kopertin\u00ebs s\u00eb librit, a do t\u00eb thoshte se periudha e liris\u00eb p\u00ebr femr\u00ebn shqiptare n\u00ebnkuptonte q\u00eb ishte koha e l\u00ebnjes s\u00eb tradit\u00ebs s\u00eb veshjeve t\u00eb trash\u00ebguara?<\/em><\/strong>
\nA e kishe k\u00ebt\u00eb si q\u00ebllim?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: N\u00eb vitin 1976 nuk ishin rrobat q\u00eb ishin m\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme, ishin q\u00ebllimet q\u00eb rinia, jo m\u00eb pak t\u00eb rejat, q\u00eb ia kishin v\u00ebn\u00eb vet\u00ebs. Me e sigurua nj\u00eb arsimim t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm p\u00ebr t’ia krijuar vet\u00ebs nj\u00eb vend n\u00eb shoq\u00ebri, e jo vet\u00ebm me u martue n\u00eb nj\u00eb familje fshati p\u00ebr t\u00eb lindur f\u00ebmij\u00eb p\u00ebr rritjen e fisit. Ne e p\u00ebrdor\u00ebm foton e nx\u00ebn\u00ebses s\u00eb shkoll\u00ebs Nushe Tahirsylaj p\u00ebr ta reklamuar p\u00ebr filmin q\u00eb e b\u00ebm\u00eb n\u00eb vitin 1976, dhe une e p\u00ebrdori at\u00eb tash, pasi ajo shenjon p\u00ebrpara.<\/p>\n

Titulli i filmit ishte Ne nuk e p\u00ebrdorim m\u00eb shamin\u00eb – tash ne duam t\u00eb arsimohemi<\/em>, dhe une due edhe m\u00eb tej ta p\u00ebrdori fotografin\u00eb n\u00eb m\u00ebnyr\u00ebn q\u00eb ajo udh\u00ebzon p\u00ebr nj\u00eb ardhm\u00ebri, ku femrat jan\u00eb po aq t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme sa m\u00ebshkujt dhe ku arsimimi i tyre ka nj\u00eb kuptim t\u00eb jasht\u00ebzakonsh\u00ebm p\u00ebr shoq\u00ebrin\u00eb e jet\u00ebn e tyre.<\/p>\n

N\u00eb vitin 1976 me gjas\u00eb ishte q\u00ebndrim zyrtar se nuk duheshin p\u00ebrmbajtur traditat e vjetra, aq m\u00eb tep\u00ebr kur veshjet tradicionale nuk ishte leht\u00eb dhe k\u00ebrkohej koh\u00eb q\u00eb t\u00eb prodhoheshin, kur gjendeshin rroba moderne dhe stof me nj\u00eb \u00e7mim t\u00eb arsyesh\u00ebm n\u00eb treg. Historia m\u00eb von\u00eb ka treguer se shqiptar\u00ebt e Kosov\u00ebs nuk i kan\u00eb braktisur traditat e vjetra, sidomos ato te veshjes, por ato pas lufte vazhduan t’i p\u00ebrdornin veshjet p\u00ebr ta nderuar historin\u00eb dhe traditat m\u00eb shum\u00eb se sa n\u00eb vitet 1970-ta.<\/p>\n

\"\"
\nBerit Backer n\u00eb veshje tradicionale\u00a0 t\u00eb Rrafshit t\u00eb Dukagjinit, Isniq, shtator 1976.<\/em><\/span><\/p>\n

Tash kur po flasim p\u00ebr pun\u00ebn t\u00ebnde (dhe t\u00eb Berit Backers), kan kaluar 45 vite q\u00ebkur ti ishe n\u00eb Kosov\u00eb n\u00eb vitin 1976. Antropologu Mentor Mustafa dhe etnologia Aferdita Onuzi, i thon\u00eb, n\u00eb vitin 2019 , fjal\u00ebt m\u00eb t\u00eb mira p\u00ebr pun\u00ebn q\u00eb ti e b\u00ebre n\u00eb at\u00eb koh\u00eb, dhe e japin mendimin profesional p\u00ebr librin t\u00ebnd, q\u00eb pa m\u00ebdyshje do t\u00eb jet\u00eb nj\u00eb shembull i paharruesh\u00ebm p\u00ebr pun\u00ebn t\u00ebnde si fotografe dhe antropologe. A je e k\u00ebnaqur me vler\u00ebsimet e tashme kur priten vler\u00ebsime t\u00eb tjera nga njer\u00ebz kompetent\u00eb, dhe jo vet\u00ebm ato q\u00eb priten pasi u botue libri?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Une jam shum\u00eb falemnderuese p\u00ebr reaksionet e tyre, pasi ata e kan\u00eb v\u00ebrejtur se si punoj une dhe e kan\u00eb par\u00eb thelbin e pun\u00ebs sime, at\u00eb q\u00eb dua ta arrij. Por, une jam e p\u00ebrgatitur q\u00eb t\u00eb marr\u00eb kritik\u00eb t\u00eb rrept\u00eb, p\u00ebr shembull nga shtjellimet e mija p\u00ebr historin\u00eb, ndoshta p\u00ebr shkak se une e komentoj ndonj\u00eb tabu, ndonj\u00eb shfaqje q\u00eb nuk \u00ebsht\u00eb leht\u00eb t\u00eb kuptohet. Une nuk jam historiane andaj m\u00eb duhej t\u00eb isha e p\u00ebrmbajtur por d\u00ebshiroja nj\u00ebherit ta jipja nj\u00eb p\u00ebrshkrim t\u00eb shkurt\u00ebr dhe nj\u00eb kuptueshm\u00ebri p\u00ebr zhvillimet historike dhe politike.<\/p>\n

\"\"
\nMotrat Cyme Kukleci (ulur) dhe Hyr\u00eb Tahirsylaj, q\u00eb t\u00eb dyja t\u00eb martuara p\u00ebr m\u00ebsues t\u00eb fshatit, duke vall\u00ebzuar para defit, n\u00eb kuzhin\u00ebn e Cym\u00ebs, Isniq, shtator 1976.<\/em><\/span><\/p>\n

Une nuk e dij se a ishe e njohur me motivet dhe p\u00ebrshkrimet e jet\u00ebs autoktone dhe traditat shqiptare nga poeti yn\u00eb lirik Jusuf G\u00ebrvalla, nga Duboviku i De\u00e7anit. Esht\u00eb mariti i kombit q\u00eb u vra nga sh\u00ebrbimi i fsheht\u00eb serb, pasi kishte ikur n\u00eb Gjermani, ku ai kishte aktivitet politik. N\u00eb vjershat e tij, sikurse n\u00eb fotot e tua, q\u00ebndron nj\u00eb tradit\u00eb, doke e zakone t\u00eb ndryshme q\u00eb nuk ekzistojn\u00eb m\u00eb, q\u00eb kan\u00eb mbetur n\u00eb poezi apo jan\u00eb “ndalur” n\u00eb fotografi? Apo kjo \u00ebsht\u00eb nj\u00eb konsekuanc\u00eb logjike e pun\u00ebs profesionale t\u00eb nj\u00eb fotografi?<\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: P\u00ebr fat t\u00eb keq nuk isha e njohur me poezit\u00eb lirike t\u00eb Jusuf G\u00ebrvall\u00ebs, por e dij q\u00eb ai \u00ebsht\u00eb nj\u00eb nga shum\u00eb viktimat e veprimtaris\u00eb kriminele t\u00eb agjent\u00ebve serb\u00eb n\u00eb Europ\u00ebn Per\u00ebndimore. Fotografit\u00eb e mija jan\u00eb rezultat i pun\u00ebs sime si fotograf profesional, kur une kisha m\u00ebsuar t\u00eb shoh, me qen\u00eb n\u00eb vendin e \u00a0duhur dhe t\u00eb transformoj shpejt p\u00ebrshtypjet e mia vizuale p\u00ebr t\u00eb krijuar imazhet e kapura n\u00eb filmat e mi.<\/p>\n

N\u00eb vitin 1976 ti ishe nj\u00eb vajz\u00eb e re, vet\u00ebm 28 vje\u00e7are … Mendoje ti asokohe p\u00ebr politiken q\u00eb zhvillohej n\u00eb Kosov\u00eb? A mund\u00ebt ti dhe Berit Backer t\u00eb v\u00ebrenit q\u00eb serb\u00ebt, Serbia dhe Jugosllavia e at\u00ebhershme, menj\u00ebhere pas kushtetut\u00ebs s\u00eb vitit 1974, filluan t\u00eb mos pajtoheshin me rrug\u00ebn ton\u00eb p\u00ebr barazi me t\u00eb tjer\u00ebt?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>:\u00a0Une n\u00eb at\u00eb koh\u00eb dija shum\u00eb pak p\u00ebr situat\u00ebn e shqiptar\u00ebve t\u00eb Kosov\u00ebs, nuk isha e njohur me nd\u00ebrlikimet politike dhe kuptimin e tyre. N\u00eb vend, p\u00ebrderisa ne ishim n\u00eb rrug\u00eb p\u00ebr n\u00eb vende t\u00eb ndryshme, ne mund\u00ebm t\u00eb v\u00ebrenim q\u00ebndrimin e sllav\u00ebve q\u00eb na trajtonin me p\u00ebrbuzje p\u00ebr shkak se ne ishim n\u00eb shoq\u00ebri me shqiptar\u00eb.<\/p>\n

\u2013 P\u00ebrderisa ne filluam ta planifikonim udh\u00ebtimin ton\u00eb n\u00eb dimrin 1976 gazetat n\u00eb Suedi shkruanin p\u00ebr gjykimet n\u00eb Kosov\u00eb, por emrat e t\u00eb akuzuar\u00ebve ishin t\u00eb panjohur p\u00ebr ne n\u00eb at\u00eb koh\u00eb. S\u00eb pari disa or\u00eb m\u00eb von\u00eb Berit u kontaktua nga Amnesty International rreth fatit t\u00eb Adem Dema\u00e7it. N\u00eb k\u00ebt\u00eb m\u00ebnyr\u00eb une d\u00ebgjova p\u00ebr t\u00eb dhe shum\u00eb m\u00eb von\u00eb u njoha me t\u00eb dhe kuptimin e angazhimit t\u00eb tij<\/p>\n

\"\"
\nF\u00ebmij\u00eb t\u00eb vegj\u00ebl duke par\u00eb dyqanin e Dervish Ram\u00eb Mehajt, Isniq, shtator 1976.<\/em><\/span><\/p>\n

A ju ka ndodhur n\u00eb at\u00eb koh\u00eb q\u00eb ti dhe Berit mund t\u00eb jeni p\u00ebrcjell\u00eb pa u v\u00ebn\u00eb re fare nga sh\u00ebrbimi sekret i Kosov\u00ebs, i cili ishte domosdoshm\u00ebrisht i detyruar t\u00eb raportonte p\u00ebr ardhjen e ndonj\u00eb “t\u00eb huaji” tek autoritetet federale? Kur u\u00a0 vet\u00ebdij\u00ebsuat p\u00ebr k\u00ebt\u00eb dhe si ndikoi kjo tek ju?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Gjykimi se ne mund t\u00eb ishim t\u00eb p\u00ebrgjuara nga sh\u00ebrbimet e fshehta t\u00eb Kosov\u00ebs , erdhi s\u00eb pari nga fundi i q\u00ebndrimit ton\u00eb n\u00eb vitin 1976 nga miq\u00ebt q\u00eb punonin p\u00ebr organizata nd\u00ebrkomb\u00ebtare n\u00eb Prishtin\u00eb, q\u00eb filluan t\u00eb rr\u00ebfenin histori tmerri se “\u00e7ka pask\u00ebsh ndodhur me disa etnograf t\u00eb pafajsh\u00ebm, folklorist e t\u00eb tjer\u00eb” q\u00eb befasisht kishin r\u00ebn\u00eb n\u00eb pozita te k\u00ebqija. Kjo ishte posa\u00e7\u00ebrisht pasi Berit m\u00eb n\u00eb fund e vizitoj Ukshin Hotin n\u00eb mesin e shtatorit kur ne filluam ta shihnim seriozitetin e asaj me \u00e7ka mirreshim, por une, per fat te keq, nuk jam e njohur se p\u00ebr \u00e7ka kishin biseduar Berit dhe Hoti apo se a gjindet ndonj\u00eb korrespondenc\u00eb mes tyre.<\/p>\n

Berit Backer e takoj ministrin e kultur\u00ebs Ukshin Hoti dhe mori leje prej tij p\u00ebr sudimet n\u00eb fshatin Isniq dhe n\u00eb vende t\u00eb tjera. A ka folur Berit ndonj\u00eb her\u00eb p\u00ebr bisedat q\u00eb ajo mund ti ket\u00eb pasur me Ukshinin, pasi q\u00eb \u00ebsht\u00eb me r\u00ebnd\u00ebsi t\u00eb dihet se \u00e7ka i ka propozuar ai asaj n\u00eb at\u00eb koh\u00eb, pasi q\u00eb ai ka pasur n\u00eb vitt e ’70, ’80 dhe ne fillim t\u00eb viteve t\u00eb ’90-ta , ndikim t\u00eb madh si intelektual dhe shkenc\u00ebtar? Ti sigurisht e din q\u00eb Ukshin Hoti, s\u00eb bashku me t\u00eb burgosur t\u00eb tjer\u00eb shqiptar\u00eb, \u00ebsht\u00eb vrar\u00eb nga policija dhe ushtrija serbe, p\u00ebrgjat koh\u00ebs kur NATO i bombardonte caqet ushtarake serbe-jugosllave n\u00eb maj t\u00eb vitit 1999?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>:\u00a0Si\u00e7 thash, une nuk dij asgj\u00eb se cila ishte p\u00ebrmbajtja e bised\u00ebs n\u00eb mes t\u00eb Ukshin Hotit dhe Berit. Ajo nuk ka folur kurr\u00eb p\u00ebr takimet e veta me t\u00eb, une e dij vet\u00ebm q\u00eb ai e mb\u00ebshteste at\u00eb n\u00eb pun\u00ebn e saj. Pa mb\u00ebshtetjen e till\u00eb ajo me gjas\u00eb nuk do t\u00eb shkonte kurr\u00eb aq larg me pun\u00ebt e saja.<\/p>\n

\"\"
\nDjemt\u00eb duke luajtur futboll para shkoll\u00ebs s\u00eb fshatit, Isniq, korrik 2000.<\/em><\/span><\/p>\n

Ti e ke lexuar vepr\u00ebn e Berit Bacer p\u00ebr shqiptar\u00ebt, n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb t\u00eb ve\u00e7ant p\u00ebr Kosov\u00ebn. Megjith\u00ebse ju ishit mike t\u00eb mira e t\u00eb pandara n\u00eb at\u00eb koh\u00eb, ti thekson se “une se njihja Beriten” kur ti more leje q\u00eb ta hulumtoje pun\u00ebn e saj. N\u00eb \u00e7far\u00eb kuptimi nuk e njihje ti at\u00eb?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Une e njihja n\u00ebnen e Berit, Ina Backer, pothuaj po aq gjat\u00eb sa e kam njohur Berit, ndoshta m\u00eb shum\u00eb pasi q\u00eb ajo vdiq tre vite pas Berit, dhe ajo m\u00eb besonte mua. Pasi q\u00eb familja nuk dinte, ne gjith\u00eb materialet pas Berit-it i d\u00ebrguam librat e saj n\u00eb Muzeun Etnografik, derisa une materialin e saj q\u00eb gjendet k\u00ebtu n\u00eb Norvegji dhe q\u00eb ishin shkruar prej saj: raporte, artikuj, pjes\u00eb dor\u00ebshkrimesh etj. Eshte po ashtu nj\u00eb mund\u00ebsi q\u00eb ajo e ka ruajtur nj\u00eb pjes\u00eb materiali t\u00eb shumt\u00eb n\u00eb banes\u00ebn q\u00eb e kishte me q\u00ebra n\u00eb Tiran\u00eb, po ai u zhduk pastaj.<\/p>\n

Une shkrova se une nuk e njihja Berit krejt pasi une nuk isha n\u00eb gjendje ta dija pun\u00ebn e saj t\u00eb madhe. Une e dija q\u00eb ajo merrej me gj\u00ebra q\u00eb s\u00eb af\u00ebrmi mund t\u00eb dukeshin si pun\u00eb inteligjence, ajo shkroi raporte tek Departamenti i Drejt\u00ebsis\u00eb dhe i Pun\u00ebve t\u00eb jashtme p\u00ebr situat\u00ebn n\u00eb Kosov\u00eb. Ka ndodhur q\u00eb ajo m\u00eb ka dh\u00ebn\u00eb mua foto t\u00eb l\u00ebndimeve q\u00eb shqiptar\u00ebt i kishin marr\u00eb nga organet serbe, foto q\u00eb ajo donte ti riprodhonte dhe kopjonte n\u00eb sasi t\u00eb m\u00ebdha p\u00ebr t’ua dh\u00ebn\u00eb politikan\u00ebve norvegjez, mediave etj.<\/p>\n

Une e dija q\u00eb ishte me r\u00ebnd\u00ebsi por kurr\u00eb nuk ia teproja me sqarime, mendoja se ajo do t\u00eb m\u00eb tregonte mua m\u00eb von\u00eb. Ato raporte drejtuar departamenteve, ishin nga nj\u00eb thell\u00ebsi imponuese, dhe t\u00eb pasura me informata. Ajo e dinte se \u00e7ka punonte dhe ajo kishte kontakte shum\u00eb t\u00eb mira n\u00eb mesin e shqiptar\u00ebve t\u00eb Kosov\u00ebs. P\u00ebr k\u00ebt\u00eb ajo ishte an\u00ebtare e par\u00eb e \u00abfact-finding-mission\u00bb tek Komiteti Nd\u00ebrkomb\u00ebtar i Helsinkit (Den Internasjonale Helsingfors-komite) n\u00eb vjesht\u00ebn e vitit 1989, si udh\u00ebzuese, p\u00ebrkthyese dhe hulumtuese. Kah fundi i jet\u00ebs s\u00eb saj ajo ishte pak e shqet\u00ebsuar dhe u tregonte miq\u00ebve t\u00eb saj shqiptar\u00eb n\u00eb Oslo q\u00eb ajo nuk dihej e sigurt\u00eb.<\/p>\n

\"\"
\nAdem Dema\u00e7i dhe Gazmend Pula n\u00eb Oslo, 1993,
\nduke e bartur arkivolin e antropologes Berit Backer.<\/em><\/span><\/p>\n

Ann Christine Eek, mikja yte Berit Backer u vra me 7 mars 1993, n\u00eb Oslo. Mikja e madhe e shqiptar\u00ebve q\u00eb kishte b\u00ebr\u00eb aq shum\u00eb p\u00ebr ta, n\u00eb nj\u00eb koh\u00eb “kur t\u00eb thuash askush nuk b\u00ebnte gj\u00eb p\u00ebr ne!”. Vrasja e saj ka shkaktuar shok dhe pik\u00ebllim t\u00eb madh n\u00eb mbar\u00eb bot\u00ebn intelektuale shqiptare, posa\u00e7\u00ebrisht n\u00eb Kosov\u00eb, p\u00ebr t\u00eb cil\u00ebn ajo kishte b\u00ebr\u00eb aq shum\u00eb. Katastrof\u00eb mbi katastrofat ishte lajmi, se vras\u00ebsi i saj ishte nj\u00eb shqiptar, t\u00eb cilit Berit i kishte b\u00ebr\u00eb shum\u00eb t\u00eb mira.<\/em><\/strong><\/p>\n

Megjith\u00eb faktin se vrasjet dhe tragjedit\u00eb vijn\u00eb edhe nga ai, q\u00eb njeriu nuk e pret se i vijn\u00eb, un\u00eb e shoh hulumtimin rreth vdekjes s\u00eb saj “mistike” si t\u00eb p plot\u00eb, pasi q\u00eb vras\u00ebsi i saj gjithashtu vdiq, gati dhjet\u00eb vite pas mbajtjes s\u00eb d\u00ebnimit me burg. Shikuar historikisht, derisa shqiptar\u00ebt luftonin p\u00ebr lirin\u00eb e Kosov\u00ebs, sh\u00ebrbimet sekrete serbe i kan\u00eb vrar\u00eb t\u00eb huajt, q\u00eb e kan\u00eb flijuar jet\u00ebn e tyre p\u00ebr shqiptar\u00ebt, mu ashtu sikurse q\u00eb kriminel\u00ebt serb\u00eb e vran\u00eb albanologun kroat Milan Shuflaj, me 18 shkurt 1931. \u00c7ka mendon ti dhe a ke nd\u00ebgjuar ndonj\u00eb histori q\u00eb publiku nuk i din?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Kam d\u00ebgjuar vet\u00ebm pohime t\u00eb paqarta p\u00ebr di\u00e7ka, shum\u00eb koh\u00eb m\u00eb par\u00eb, por nuk kam asnj\u00eb prov\u00eb tjet\u00ebr p\u00ebrve\u00e7 asaj q\u00eb del nga protokolli nga gjyqi i njeriut q\u00eb e vrau Beritin. Un\u00eb i kisha disa mendime, por nuk \u00ebsht\u00eb e drejte nga un\u00eb t\u00eb publikoj pohime t\u00eb padokumentuara, dhe une nuk jam e interesuar t\u00eb shp\u00ebrndaj thashetheme t\u00eb padokumentuara.<\/p>\n

Pasi e lexova librin \u00ebsht\u00eb e qart\u00eb q\u00eb ti kishe nj\u00eb nostalgji, q\u00eb ta vizitoje vendin n\u00eb rrethana lirie, pas luft\u00ebs 1998\/1999. Si e gjete Kosov\u00ebn e pas luft\u00ebs?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Une kishe kontakte me shum\u00eb familje n\u00eb Isniq gjithashtu pas vitit 1976, ve\u00e7an\u00ebrisht n\u00eb vitet 1990, q\u00eb \u00ebsht\u00eb e kuptueshme se isha e preokupuar q\u00eb t\u00eb shkoja s\u00ebrish p\u00ebr ta par\u00eb se si q\u00ebndronte puna me ta, pasi e dija q\u00eb shumica prej tyre kishin vuajtur shum\u00eb p\u00ebrpara e gjat luft\u00ebs. Nuk ka kjo t\u00eb b\u00ebj\u00eb di\u00e7ka me nostalgji apo p\u00ebrmallim, ata ishin miq\u00eb t\u00eb mir\u00eb dhe fati i tyre mue m\u00eb brengoste. Une isha e shokuar kur u ktheva atje, s\u00eb paku q\u00eb ta shihje se se \u00e7ka kishte ndodhur me disa familje e sht\u00ebpit\u00eb e tyre, kishte aq shum\u00eb q\u00eb ishte shkat\u00ebrruar.<\/p>\n

Ajo q\u00eb ishte fantastike ta p\u00ebrjetoje ishte ndjenja e njer\u00ebzve q\u00eb p\u00ebrfundimisht t\u00eb ishin t\u00eb lir\u00eb, t\u00eb mos kishin nevoj\u00eb ta fshihnin identitetin e tyre dhe q\u00eb krejt t\u00eb lir\u00eb ti kremtonin festat familjare. Ajo q\u00eb m\u00eb b\u00ebri p\u00ebrshtypje t\u00eb madhe ishin miq\u00ebt q\u00eb flisnin p\u00ebr ndjenj\u00ebn e lir\u00eb q\u00eb t\u00eb mund t\u00eb flisnin t\u00eb lir\u00eb me zem\u00ebr e pa pasur nevoj\u00eb t\u00eb shikojn\u00eb dik\u00eb mbi krah\u00ebror p\u00ebr t\u00eb par\u00eb mos ndonj\u00eb i huaj nd\u00ebgjoj se \u00e7ka the, q\u00eb mund t\u00eb p\u00ebrdorej kund\u00ebr teje.<\/p>\n

\"\"
\nBurra p\u00ebrkoh\u00ebsisht t\u00eb papun\u00eb duke kaluar koh\u00ebn n\u00eb dyqanin e Dervish Ram\u00eb Mehajt, n\u00eb qend\u00ebr t\u00eb Isniqit: Ahmet Binak Osdautaj, dhe Syl\u00eb Osdautaj, djathtas, Isniq, shtator 1976.<\/em><\/span><\/p>\n

N\u00eb librin t\u00ebnd ti thua di\u00e7ka q\u00eb \u00ebsht\u00eb shum\u00eb e v\u00ebrtet\u00eb e q\u00eb rrall\u00eb lexojm\u00eb nga “t\u00eb huajt”, se shqiptar\u00ebt e kan\u00eb vet\u00ebm nj\u00eb identitet nacional dhe nuk kan\u00eb ndonj\u00eb d\u00ebshir\u00eb q\u00eb t\u00eb identifikohen me identitete religjioze , si\u00e7 identifikohemi nga ndonj\u00eb “i huaj” naiv ose nga ata q\u00eb jan\u00eb jomiq\u00ebsor ndaj nesh. Une t\u00eb pyes dhe k\u00ebrkoj nj\u00eb p\u00ebrgjigje direkte nga ti: A e ke v\u00ebrejtur ndonj\u00eb ndryshim nga vizita e par\u00eb e vitit 1976, nd\u00ebrlidhur me identitetin e v\u00ebrtet\u00eb nacional t\u00eb shqiptar\u00ebve, q\u00eb pas luft\u00ebs u ndikua nga aq shum\u00eb xhami t\u00eb nd\u00ebrtuara pothuaj pa e pyhetur askend n\u00eb Kosov\u00eb, q\u00eb jan\u00eb n\u00eb kund\u00ebrshtim me kultur\u00ebn ton\u00eb, me traditat, doket e zakonet tona? Kjo nd\u00ebrlidhet me t\u00eb gjitha ato xhami q\u00eb jan\u00eb meremetuar dhe nd\u00ebrtuar falas me q\u00ebllime t\u00eb qarta antishqiptare. Dyaneti i Turqis\u00eb, i njohur si nj\u00eb ministri religjioze p\u00ebr p\u00ebrhapjen e islamit n\u00eb bot\u00eb, e ka krijuar nj\u00eb foto tjet\u00ebr p\u00ebr shqiptar\u00ebt…<\/em><\/strong>
\nA e ke v\u00ebrejtur k\u00ebt\u00eb?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Une e kam p\u00ebrjetuar nj\u00eb ceremoni, her\u00ebt n\u00eb m\u00ebngjes, n\u00eb xhamin\u00eb e Isniqit, n\u00eb lidhje me “Fit\u00ebr Bajramin”, n\u00eb shtator 2009, dhe isha bukur e shokuar nga fakti se sa shum\u00eb njeriu ishin t\u00eb pranish\u00ebm aty edhe nga fshatrat e af\u00ebrta. Por gjithashtu n\u00eb p\u00ebrgjith\u00ebsi, njer\u00ebzit q\u00eb m\u00eb her\u00ebt e kan\u00eb fshehur bindjen e tyre religjioze, tashm\u00eb ishin m\u00eb t\u00eb hapur rreth saj. Por une kam gjithashtu shum\u00eb miq\u00eb q\u00eb nuk jan\u00eb fare religjioz n\u00eb ndonj\u00eb m\u00ebnyr\u00eb, q\u00eb jan\u00eb shum\u00eb t\u00eb shqet\u00ebsuar nga t\u00ebrheqja kah religjion, do t\u00eb thot\u00eb nga islami, dhe gjith\u00eb ato vajza t\u00eb reja q\u00eb mund ti shoh\u00ebsh me “hixhab” n\u00eb Prishtin\u00eb, gjithashtu.<\/p>\n

Berit Backer si antropologe e ti si fotografe, e keni b\u00ebr\u00eb nj\u00eb pun\u00eb t\u00eb mir\u00eb e t\u00eb paharrueshme p\u00ebr kultur\u00ebn shqiptare. Ju pa dyshim ishit si ata “zogjt e bukur shtegtar” q\u00eb paralajm\u00ebrojn\u00eb ardhjen e liris\u00eb s\u00eb popullit, q\u00eb ishte aq i munduar nga pushtimet e gjata turke-osmane dhe ato serbe p\u00ebr nj\u00eb shekull. Nuk ka shqiptar\u00eb me ndergjegje q\u00eb nuk ndjen respekt t\u00eb thell\u00eb p\u00ebr pun\u00ebn tuaj, jo vet\u00ebm p\u00ebr pun\u00ebn kulturore q\u00eb ju e keni b\u00ebr\u00eb p\u00ebr secilin prej nesh.
\nT\u00eb falemnderit p\u00ebr bised\u00ebn Ann Christine Eek.
\nUne d\u00ebshiroj q\u00eb libri juaj do ta z\u00eb vendin q\u00eb e meriton si pjes\u00eb e kultur\u00ebs shqiptare.<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>:\u00a0T\u00eb falemnderit p\u00ebr bised\u00ebn. Une shpresoj q\u00eb libri do t\u00eb vler\u00ebsohet dhe n\u00ebse di\u00e7ka nga ajo q\u00eb e kam shkruar \u00ebsht\u00eb gabim, ai nuk \u00ebsht\u00eb b\u00ebr\u00eb q\u00ebllimisht. Une kam provuar t\u00eb gjej dokumente aq sa ishte e mundur, me nj\u00eb d\u00ebshir\u00eb q\u00eb q\u00eb t\u00eb rr\u00ebfej nj\u00eb histori t\u00eb vog\u00ebl e t\u00eb njohur – p\u00ebr shqiptar\u00ebt n\u00eb Kosov\u00eb.<\/p>\n

\n

P\u00c5 NORSK<\/em><\/p>\n

Intervju med Ann Christine Eek,\u00a0i forbindelse med utgivelsen av hennes bok med bilder og fortellinger: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976.<\/strong><\/h3>\n

Eek samarbeidet med antropologen\u00a0Berit Backer\u00a0om dette projekt fra\u00a0Kosova.<\/p><\/blockquote>\n

\"\"<\/p>\n

For f\u00f8rtifem \u00e5r siden var du sammen med den kjente norske sosialantropologen Berit Backer p\u00e5 en studieekspedisjon i Kosovo, hovedsakelig i landsbyen Isniq. N\u00e5 har din meget betydningsfulle og unike bok, med tittelen: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976, hvor bildene og fortellingene dine fra den tiden og de omstendighetene er oppsummert, ogs\u00e5 blitt publisert p\u00e5 v\u00e5rt spr\u00e5k. Selv om du har gitt forklaringen din i boken, som jeg har hatt den \u00e6re av \u00e5 ha lest, lurer jeg p\u00e5 om du kan gi en mer detaljert forklaring p\u00e5 hvorfor du ikke skrev denne boken tidligere?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Anledningen til at boken ikke ble skrevet tidligere har til dels med Berit \u00e5 gj\u00f8re. Det viste seg etter hvert at hun hadde vanskeligheter med \u00e5 skrive, generelt, men det tok henne ogs\u00e5 lang tid \u00e5 bli ferdig med magistergrad-avhandlingen om Isniq, publisert som Behind the Stone Walls \u2013 Changing Household Organization among the Albanians in Yugoslavia. Da hun hadde tatt sin eksamen i juni 1979 var hun n\u00f8dt for \u00e5 jobbe for \u00e5 fors\u00f8rge seg, gjennom \u00e5 fortsette arbeidet p\u00e5 PRIO (Peace Research Institute of Oslo), senere i andre jobber.<\/p>\n

Jeg var frilansfotograf p\u00e5 den tiden og levde i 1979 p\u00e5 svensk forfatterstipend (for boken fra 1974 om svenske kvinner med arbeid og familie: Arbeta \u2013 inte slita ut sig!). Jeg kom til Oslo fordi jeg trengte en pause fra mitt liv i Stockholm, for i lugn og ro \u00e5 utforske min egen fotografi som medium. I 1979-80 hadde jeg gjennombrudd med min mer kunstneriske form for fotografi, med flere utstillinger, \u2013 ikke minst p\u00e5 det viktige galleriet Camera Obscura i Stockholm. Det var i denne perioden som jeg ogs\u00e5 begynte \u00e5 skrive p\u00e5 alvor, gjennom \u00e5 publisere anmeldelser av fotografiske utstillinger og b\u00f8ker, i svenske tidsskrifter og norske dagsaviser (Klassekampen og Aftenposten).<\/p>\n

I slutten av 1980 ble min personlige status forandret da jeg giftet mig med en nordmann, og vi fikk tre barn (f\u00f8dt 1981, 1983 og 1987). Det f\u00f8rte til at jeg m\u00e5tte konsentrere meg om familien, og bidra til familiens \u00f8konomi. H\u00f8sten 1982 ble jeg ansatt p\u00e5 Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo som fotograf, mange \u00e5r i 50 % stilling, senere i 100 %, p\u00e5 det som etterhvert ble Kulturhistorisk museum. Men jeg arbeidet hele tiden ved siden av med mine egne prosjekter, b\u00e5de med fotografi og tekst i form av utstillinger, reportasjer og diverse artikler.<\/p>\n

Jeg hadde kontakt med Berit i hele denne perioden, men mer sporadisk p\u00e5 grunn av familien min. Vi diskuterte av og til hvordan vi kunne avslutte det vi hadde begynt p\u00e5 i Isniq i 1976, men hun var ofte av den meningen at jeg kunne skrive boken selv, at jeg hadde nok kunnskaper til det. I min artikkel om Berit har jeg beskrevet hvordan hun fortsatte \u00e5 vare veldig engasjert i det som skjedde i Kosova, men ogs\u00e5 i Albania, og hennes reise til Albania i desember 1990, i forbindelse med kommunismens fall, forandret p\u00e5 mye.<\/p>\n

Berit fikk gjennomslag for \u00e5 delta i et britisk filmprosjekt i Nord-Albania: The Albanians of Rrogam, i februar 1991, og begynte deretter \u00e5 jobbe med menneskerettighetsarbeid i Albania. Det var hun som ogs\u00e5 kom med ideen at vi skulle lage en utstilling p\u00e5 mitt museum (dav\u00e6rende Etnografisk Museum). Gjennom kontakter med Instituti i Kultur\u00ebs Popullore i Tirana, som l\u00e5nte ut ca. 300 gjenstander til mitt museum, fikk vi \u00e5pnet utstillingen Albanske tradisjoner\/Traditat shqiptare i juni 1991. Ved hjelp av disse kontaktene reiste jeg senere til Albania h\u00f8sten 1992. Etter \u00e5 ha publisert en del artikler om albansk kultur, i tekst og bild, fikk jeg meget positive tilbakemeldinger fra Berit, \u2013 noe som styrket mitt selvfortroende med hensyn til det \u00e5 skrive p\u00e5 egen h\u00e5nd om albanske sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Berit og jeg tok opp v\u00e5rt samarbeid ordentlig p\u00e5 ny rundt julen 1992, for \u00e5 gj\u00f8re en form for sammenligning mellom livet i Isniq i 1976, og den albanske landsbygda etter kommunismens fall 1991-92. Men s\u00e5 ble hun syk i noen uker, og etter at hun ble frisk igjen, fortsatte vi \u00e5 diskutere v\u00e5re planer inntil dagen hun ble drept, den 7. mars 1993.<\/p>\n

Etter drapet p\u00e5 Berit fortsatte jeg \u00e5 f\u00f8lge situasjonen b\u00e5de i Kosovo og Albania, og jeg gjorde flere reiser til Albania, ettersom det p\u00e5 1990-tallet var altfor risikabelt \u00e5 reise til Kosova. Dessuten hadde jeg ikke det samme kontaktnettet som Berit hadde hatt der nede. Jeg skrev min f\u00f8rste artikkel om Berit ca. ni \u00e5r etter hennes d\u00f8d, publisert i begynnelsen av 2003, men deretter ble jeg engasjert i foto-historisk arbeid, basert p\u00e5 samlingene ved Kulturhistorisk museum. Arbeidet med prosjekter om Roald Amundsen, men ikke minst Carl Lumholtz, ble noks\u00e5 omfattende, og trakk meg i en annen retning i mange \u00e5r.<\/p>\n

Jeg begynte \u00e5 lese meg opp p\u00e5 albanernes, men ogs\u00e5 Balkans historiske og politiske utvikling, ble kjent med Adem Dema\u00e7i som ogs\u00e5 etter Berits d\u00f8d bes\u00f8kte Norge ved flere tilfeller, og jeg ble medlem av menneskerettighetsr\u00e5det i Prishtina. Med utgangspunkt i mine erfaringer fra alla mine reiser begynte jeg \u00e5 skrive p\u00e5 en mengde utkast til bokmanuskripter, men fant ut at jeg ikke kunne arbeide konsentrert og seri\u00f8st f\u00f8r etter min pensjonering i jan 2016. Ett \u00e5r senere inns\u00e5 jeg, blant annet etter \u00e5 tidligere ha diskutert med n\u00e5 avd\u00f8de eksperten p\u00e5 albanere \u2013 Robert Elsie, og noen venner fra Nederland, at materialet fra Isniq var s\u00e5 omfattende, historisk viktig og ikke minst veldig godt som tidsdokument, at jeg m\u00e5tte konsentrere meg om, og gj\u00f8re en bok om det, til \u00e5 begynne med.<\/p>\n

Som det heter, veien blir til mens man g\u00e5r: Under arbeidet med manuskriptet til denne boken inns\u00e5 jeg mange ganger at det var ting jeg ikke kjente godt nok, eller som trengte bedre dokumentasjon, og da var det bare \u00e5 studere videre. Jeg hadde ogs\u00e5 meget god hjelp av min med-redakt\u00f8r, antropologen Tahir Latifi fra Prishtina, som har basert sin doktorgrad p\u00e5 studier i Isniq (med veldig god kjennskap til Berits avhandling). B\u00e5de samarbeidet med ham, oversetter Avni Spahiu og mine engelskspr\u00e5klige konsulenter avsl\u00f8rte gang p\u00e5 gang ting som kunne bli misforst\u00e5tt og derfor trengte \u00e5 bli forklart p\u00e5 en bedre m\u00e5te, s\u00e5 selve det konsentrerte skrivearbeidet tok meg mer enn to \u00e5r.<\/p>\n

Jeg tenker p\u00e5 om den svenske kunstneren Ann Christine Eek, ville gjort den kunstneriske fotograferingen, og fanget en tradisjon (som har v\u00e6rt utsatt for utryddelse, i \u00e5rhundrer og har klart \u00e5 overleve ogs\u00e5 i kontakt med \u201cmoderne tid\u201d), dersom hun ikke hadde m\u00f8tt den ber\u00f8mte norske sosialantropologen Berit Backer, som har gjort s\u00e5 mye for albanere og deres kultur, i Kosovo eller og andre steder i de albanske omr\u00e5der?<\/strong><\/em><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Berit visste nesten like lite om kulturen i Kosova da hun kom dit h\u00f8sten 1974, som jeg gjorde da jeg kom dit sammen med henne to \u00e5r senere. Berit var p\u00e5 h\u00f8sten 1974 en ung, ikke s\u00e6rlig erfaren antropologistudent, og da hun kom til Kosova tror jeg hun hadde veldig lite forst\u00e5else for hvilken betydning hennes framtidige arbeid m\u00e5tte ha for regionen. Jeg tror aldri hun hadde kunnet forestille seg hvor viktig hennes avhandling etter hvert ble for forst\u00e5elsen av kosova-albansk kultur. Min interesse ble fordypet gjennom at jeg hadde vokst opp i en veldig tradisjonsrik del av Sverige, regionen Dalarna som kan sammenlignes med Telemark, s\u00e5 kulturen i landsbyene og oppe i fjellene var ikke spesielt fremmed for meg. Mange ting s\u00e5 litt forskjellig ut, men bortsett fra den patriarkalske strukturen i Kosova, var det samtidig mange grunnleggende likheter mellom landsbykulturen i Dukagjini og Dalarna.<\/p>\n

Hadde jeg ikke blitt kjent med Berit, som fortalte meg om albanernes utsatte situasjon i Kosova, hadde jeg sannsynligvis aldri gjort dette arbeidet. Det er kun i historiens \u00abbakk-speil\u00bb at vi kan begynne \u00e5 forst\u00e5 hvilken betydning v\u00e5rt arbeid har tatt. Jeg ser det i de tilbakemeldinger jeg blant annet f\u00e5r fra bilder jeg i lang tid har lagt ut p\u00e5 min side Ann Christine Eek Photography p\u00e5 Facebook.<\/p>\n

Som fotograf har du aldri noen fasit for hvilken betydning ditt arbeid kommer \u00e5 f\u00e5 for ettertiden, men jeg har etterhvert l\u00e6rt \u00e5 utnytte m\u00f8ter med folk ved \u00e5 ta portretter av dem, ettersom jeg vet hvor f\u00e5 gode portrettbilder det finnes av mennesker, som ofte d\u00f8r p\u00e5 et tidspunkt omgivelsene ikke forventer seg. Det kan h\u00f8res kynisk ut, men som fotograf l\u00e6rer man seg \u00e5 se fram\u00e5t.<\/p>\n

N\u00e5r jeg leste boken din, som er skrevet bedre enn om den hadde blitt skrevet av en albaner selv, ble jeg tvunget til \u00e5 g\u00e5 tilbake til den tiden som aldri kommer tilbake; det var som om jeg s\u00e5 for meg moren min kledd i eldgamle, hvite og vakre kl\u00e6r. Var du klar over at du med arbeidet ditt gj\u00f8r noe som er s\u00e5 nyttig for et folks kultur, for dets historiske minne, for dets skikker og vaner?<\/strong><\/em><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Da jeg dro ned til Kosova i august 1976 var jeg ikke klar over hvilken betydning mine fotografier ville ha for framtiden, for det kosova-albanske folkets felles hukommelse. Jeg var ung og skj\u00f8nte fortsatt ikke fotografiets kraft i holde fast p\u00e5, og bevare menneskers minner. \u00a0I forbindelse med min utstilling i Prishtina i 2019 var det en journalist som kritiserte meg fordi jeg hadde uttalt at det var krigen i 1998-1999 som fikk meg virkelig til \u00e5 forst\u00e5 den historiske betydningen av mine fotografier. Han mente sannsynligvis at det burde jeg ha visst allerede da jeg reiste dit i 1976. \u00a0Men da jeg kom tilbake til Isniq i 2017, s\u00e5 jeg att fire av mine fotografier prydet gravsteiner p\u00e5 gravplassen i Isniq, \u2013 det fikk meg \u00e5 forst\u00e5 betydningen av mitt arbeid, ogs\u00e5 p\u00e5 det private plan.<\/p>\n

P\u00e5 omslaget til boken din er det bilde av den dav\u00e6rende eleven Nushe Tahirsylaj, som i september 1976 hadde begynt p\u00e5 andre \u00e5ret p\u00e5 Gymnasiet V\u00ebllez\u00ebrit Frash\u00ebri i Decan. Betyr valget av dette bildet til bokens omslag at frigj\u00f8ringsperioden for den albanske kvinnen innebar at man forlot de arvede klestradisjonene? Hadde du dette som m\u00e5l?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: I 1976 var det ikke kl\u00e6rne som var viktige, det var de m\u00e5lene ungdommen, ikke minst jentene, satte for seg. \u00c5 skaffe seg en skikkelig utdannelse for \u00e5 skaffe seg en plass i samfunnet, ikke bare \u00e5 bli gift inn i en landsbyfamilie for \u00e5 f\u00f8de barn til slektens vekst. Vi brukte bildet av skoleeleven Nushe Tahirsylaj for \u00e5 reklamere for filmen vi gjorde i 1976, og jeg bruker den n\u00e5, fordi det peker framover. Tittelen p\u00e5 filmen var Vi bruker ikke sl\u00f8r lenger \u2013 n\u00e5 vi vil ha utdannelse, og jeg vil fortsatt bruke bildet p\u00e5 den m\u00e5ten at det peker mot en framtid hvor kvinnene er like viktige som mennene, og hvor deres utdannelse har en uhyre stor betydning, for samfunnet og deres egne liv.<\/p>\n

I 1976 var sannsynligvis den offisielle holdningen at man ikke skulle underst\u00f8tte gamle tradisjoner, dessuten var de tradisjonelle draktene vanskelige og tidkrevende \u00e5 produsere, mens det fantes moderne kl\u00e6r og stoffer til en rimelig pris p\u00e5 markedene. Historien har senere vist oss at albanerne i Kosova ikke har forlatt de gamle tradisjonene m.h.t klesdrakt, men at de etter krigen fortsatte \u00e5 bruke draktene for \u00e5 hedre historien, og tradisjonen, mer n\u00e5 enn p\u00e5 1970-tallet.<\/p>\n

N\u00e5 n\u00e5r vi snakker om arbeidet ditt (og Berit Backers), har det g\u00e5tt 45 \u00e5r siden du var i Kosovo i sommeren 1976. Antropolog Mentor Mustafa og etnolog Aferdita Onuzi, gir i 2019 de best mulige ordene for arbeidet du gjorde da, og gir deres profesjonelle mening om boken din, som utvilsomt vil forbli et uforglemmelig eksempel p\u00e5 ditt arbeidet som fotograf og antropolog. Er du forn\u00f8yd med de forel\u00f8pige evalueringene n\u00e5r det forventes andre evalueringer av kompetente mennesker, og ikke bare de som kommer etter utgivelsen av boka?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Jeg er meget takknemlig for deres reaksjoner, fordi de har sett hvordan jeg arbeider og skj\u00f8nner kjernen i mitt arbeid, hva jeg vil oppn\u00e5. Men jeg er beredt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 streng kritikk m.h.t min fremstilling av historien, dels p\u00e5 grunn av at jeg kanskje kommenterer noen tabuer, noen fastgrodde forestillinger folk ikke har s\u00e5 lett for \u00e5 gi glipp p\u00e5. Jeg er ikke historiker og jeg m\u00e5tte begrense meg, men \u00f8nsket samtidig \u00e5 gi en kort beskrivelse og en forst\u00e5else for den historiske og politiske utviklingen.<\/p>\n

Jeg vet ikke om du var kjent med motivene og beskrivelsene av det autoktone livet og de albanske tradisjonene av v\u00e5r lyriske dikter Jusuf G\u00ebrvalla fra Dubovik, Decani. Dette er martyren til nasjonen som ble drept av den serbiske hemmelige tjenesten, etter \u00e5 ha flyktet til Tyskland, hvor han var politisk aktiv. Vil du si at det i diktene hans, som p\u00e5 bildene dine, ligger en tradisjon, ulike skikker og vaner som ikke lenger eksisterer, inngravert i poesien eller \u201cstoppet\u201d i fotografier? Eller er det en logisk konsekvens av en profesjonell fotografs arbeid?<\/p>\n

Ann Christine Eek : Jeg er dessverre ikke kjent med Jusuf G\u00ebrvallas arbeider som lyriker, men jeg vet han er en av mange offer for serbiske agenters ugjerninger i Vest-Europa. Mine fotografier er sannsynligvis resultatet av mitt arbeid som profesjonell fotograf, hvor jeg hadde l\u00e6rt \u00e5 se, \u00e5 v\u00e6re til stede, og kjapt omvandle mine synsinntrykk til \u00e5 skape de bildene som ble fanget p\u00e5 filmene mine.<\/p>\n

I 1976 var du en ung jente, bare 28 \u00e5r gammel \u2026 Tenkte du p\u00e5 politikken som utviklet seg i Kosovo p\u00e5 den tiden? Kunne du og Berit Backer ha lagt merke til at serberne i Serbia og det tidligere Jugoslavia umiddelbart etter grunnloven i 1974, begynte \u00e5 v\u00e6re uenige i veien til likhet med de andre, som albanerne hadde lagt ut mot?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Jeg visste veldig lite om situasjonen for Kosovas albaner p\u00e5 den tiden, var ikke klar over de politiske implikasjonene, og deres betydning. P\u00e5 plass, da vi var p\u00e5 vei til forskjellige steder, kunne vi dog merke slavernes innstilling, de betraktet oss med forakt fordi vi reiste i selskap med albanere. \u2013 Mens vi begynte \u00e5 planlegge v\u00e5r reise vinteren 1976 kunne aviser i Sverige meddele om retterganger i Kosova, men navnene p\u00e5 de tiltalte var ukjente for oss p\u00e5 den tiden. Det var f\u00f8rst noen \u00e5r senere at Berit ble kontaktet av Amnesty International med tanke p\u00e5 skjebnen til Adem Dema\u00e7i. Det var slik jeg fikk h\u00f8re om ham, og langt senere bli kjent med ham og betydningen av hans arbeid.<\/p>\n

Skjedde det med deg den gangen at du og Berit kunne ha blitt eskortert uten \u00e5 bli lagt merke til i det hele tatt av Kosovos hemmelige tjeneste, som n\u00f8dvendigvis var forpliktet til \u00e5 rapportere om ankomsten av enhver \u201cutlending\u201d til de f\u00f8derale myndighetene? N\u00e5r ble du klar over dette og hvordan p\u00e5virket det deg?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Innsikten om at vi kunne ha v\u00e6rt overv\u00e5ket av Kosovas hemmelige tjeneste kom f\u00f8rst mot slutten av v\u00e5rt opphold i 1976, og venner som jobbet for utenlandske organisasjoner i Prishtina begynte \u00e5 fortelle skrekkhistorier om hva som hadde skjedd med noks\u00e5 uskyldige etnografer, folklorister og andre som plutselig hadde falt i un\u00e5de. Det var spesielt etter at Berit endelig fikk bes\u00f8kt Ukshin Hoti i midten av september at vi begynte \u00e5 innse alvoret i det vi holdt p\u00e5 med, men jeg er dessverre ikke kjent med hva samtalene Berit og Hoti gikk ut p\u00e5, eller om det finnes noen korrespondens mellom dem.<\/p>\n

Berit Backer m\u00f8tte kulturminister Ukshin Hoti og fikk tillatelse fra ham til studiene i landsbyen Isniq og andre steder. Har Berit noen gang snakket med deg om samtalene hun kan ha hatt med Ukshin, ettersom det n\u00e5 er viktig \u00e5 vite hva han kanskje har foresl\u00e5tt henne den gangen, siden han har hatt i 70`, 80` og i begynnelsen av 90` \u00e5rene, stor innflytelse som intellektuell og statsviter? Du vet sikkert at Ukshin Hoti, sammen med mange andre albanske fanger, ble drept av det serbiske politiet og h\u00e6ren, sammen med mange andre fanger, under NATO-bombingen av serbiske milit\u00e6re m\u00e5l i mai 1999?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Som sagt, jeg har ingen anelse om hva samtalene mellom Ukshin Hoti og Berit handlet om. Hun snakket aldri om sine m\u00f8ter med ham, jeg skj\u00f8nte bare at han st\u00f8ttet henne i hennes arbeid. Uten den st\u00f8tten hadde hun sannsynligvis aldri kommet s\u00e5 langt.<\/p>\n

Du har lest antropolog Berit Backers arbeid om albanere, spesielt i Kosovo. Selv om dere var gode og uatskillelige venninner p\u00e5 den tiden, understreket du at \u201cjeg kjente ikke Berit\u00bb da du fikk tillatelse til \u00e5 unders\u00f8ke hennes arbeid. I hvilken betydning kjente du ikke henne?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Jeg hadde kjent Berits mor, Ina Backer, nesten like lenge som jeg kjente Berit, til og med lenger ettersom hun d\u00f8de tre \u00e5r etter Berit, og hun stolte p\u00e5 meg. Ettersom familien ikke visste hva de skulle gj\u00f8re med alt materiale etter Berit fikk vi overf\u00f8rt hennes b\u00f8ker til biblioteket p\u00e5 Etnografisk museum, mens jeg tok h\u00e5nd om det av hennes materiale som fantes her i Norge, og skrevet av henne: rapporter, artikler, utkast til manuskripter mm. Det er ogs\u00e5 viss mulighet for at hun oppbevarte en hel del materiale i leiligheten hun leide i Tirana, men det forsvant etterp\u00e5.<\/p>\n

Jeg skrev at jeg ikke kjente Berit helt, fordi jeg var ikke klar over omfatningen av hennes arbeid. Jeg visste at hun drev p\u00e5 med ting som n\u00e6rmest kunne se ut som etterretning, hun skrev rapporter til de norske justis- og utenriksdepartementene om de rettslige situasjonen i Kosova. Det hende hun ga meg bilder av skader albanere f\u00e5tt i m\u00f8te med serbiske myndigheter, bilder hun trengte \u00e5 f\u00e5 reprodusert og kopiert i st\u00f8rre mengder for distribusjon til norske politikere og media mm.<\/p>\n

Jeg skj\u00f8nte det var viktig men maste aldri om forklaringer, tenkte hun vil fortelle meg senere. Disse rapportene til departementene var av en imponerende dybde, og kunnskapsrikdom. Hun visste hva hun arbeidet med, og hun hadde veldig gode kontakter blant albanerne i Kosova. Det var derfor hun ble medlem av den f\u00f8rste \u00abfact-finding-mission\u00bb til Den Internasjonale Helsingfors-komite h\u00f8sten 1989, som guide, oversetter og etterforsker. Mot slutten av hennes liv var hun dog urolig, hun fortalte noen av sine kosovoalbanske venner her i Oslo at hun f\u00f8lte seg utrygg.<\/p>\n

Ann Christine Eek, din venninne Berit Backer ble drept 7. mars 1993, i Oslo. Den store norske venninne som hadde gjort s\u00e5 mye for albanere, i en tid da nesten \u201cingen gjorde noe for oss!\u201d. Drapet hennes for\u00e5rsaket stor sjokk og sorg i hele den albanske intellektuelle verdenen, spesielt i Kosovo, som hun hadde gjort s\u00e5 mye for. Katastrofe over katastrofer var nyheten om at drapsmannen hadde v\u00e6rt albansk, som Berit hadde gjort mye godt for.<\/em><\/strong><\/p>\n

Selv om drapene og tragediene kommer fra der man ikke forventer dem, anser jeg personlig etterforskningen av hennes \u201cmystiske\u201d d\u00f8d som uferdig, da drapsmannen ogs\u00e5 d\u00f8de, nesten ti \u00e5r etter soning av fengselsstraffen. Historisk sett, mens albanere kjempet for frigj\u00f8ring av Kosovo, de serbiske hemmelige tjenestene har drept utlendinger som har ofret livet for albanere, akkurat slik som de serbiske kriminelle drepte den kroatiske albanologen Milan Shuflaj, den 18. Februar 1931. Hva tenker du og har du h\u00f8rt noe historier som publikum ikke er klar over?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Jeg har kun h\u00f8rt meget vage antydninger om et eller annet, for lenge siden, men har ikke ett fnugg av bevis annet enn det som kommer fram av protokollen fra rettergangen mot mannen som drepte Berit. Jeg kan ha gjort meg noen tanker, men det er ikke riktig av meg \u00e5 publisere udokumenterte p\u00e5stander, og jeg er ikke interessert i \u00e5 spre udokumenterte rykter.<\/p>\n

Etter \u00e5 ha lest boka er det tydelig at du hadde en lengsel og nostalgi til \u00e5 bes\u00f8ke landet under frihetsforholdene, etter krigen 1998\/1999. Hvordan fant du Kosovo etter krigen?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Jeg hadde hatt kontakt med flere familier i Isniq ogs\u00e5 etter 1976, spesielt p\u00e5 1990-tallet, s\u00e5 selvf\u00f8lgelig var jeg opptatt av \u00e5 dra tilbake for \u00e5 se hvordan det stod til med dem, spesielt som jeg visste mange av dem hadde lidd mye b\u00e5de f\u00f8r og under krigen. Det har ikke noe med nostalgi eller lengsel \u00e5 gj\u00f8re, de var gode venner vars skjebne bekymret meg. Jeg ble sjokkert av \u00e5 komme tilbake, ikke minst av \u00e5 se hva som hadde skjedd med enkelte familier og deres hjem, det var s\u00e5 mye som var \u00f8delagt.<\/p>\n

Det som var fantastisk \u00e5 oppleve var menneskers f\u00f8lelse av endelig \u00e5 v\u00e6re fri, ikke trenge \u00e5 skjule sin identitet, og det \u00e5 helt fritt kunne feire familieh\u00f8ytidligheter. Det som gjorde meget sterkt inntrykk p\u00e5 meg var venner som snakket om den befriende f\u00f8lelsen av \u00e5 kunne snakke fritt fra hjertet uten \u00e5 beh\u00f8ve \u00e5 se sig over skulderen for a sjekke at ikke noen fremmed h\u00f8rte hva du sa, som kunne bli brukt mot deg.<\/p>\n

I din bok sier du noe som er veldig sant, og som vi sjelden leser eller h\u00f8rer fra \u201cutlendinger\u201d \u2013 nemlig det at albanere bare har en nasjonal identitet og ikke har noe \u00f8nske om \u00e5 identifisere seg med religi\u00f8se identiteter, som identifisert av noen naive utlendinger, eller uvennlige mot oss. Jeg sp\u00f8r og s\u00f8ker et direkte svar fra deg: Har du lagt merke til noe endring fra forrige bes\u00f8k, sammenlignet med Kosovo i 1976, med tanke p\u00e5 albanernes sanne nasjonale identitet, som etter denne krigen ble sterkt p\u00e5virket av konstruksjonene til s\u00e5 mange moskeer, nesten uten \u00e5 sp\u00f8rre Kosovo i det hele tatt og i strid med v\u00e5r kultur, tradisjoner, skikker og tradisjoner? Det handler om alle de moskeene som er reparert og bygget gratis og med klare antialbanske intensjoner. Det tyrkiske Dyanet, kjent som statens enhet for spredning av islam i verden, har gitt et annet bilde til albansk Kosovo. Har du ogs\u00e5 lagt merke til dette?<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Jeg fikk oppleve en seremoni, tidlig om morgenen, i mosk\u00e9en i Isniq i forbindelse med Fit\u00ebr Bajram, i september 2009, og ble noks\u00e5 sjokkert over hvor mange menn som var tilstede, ogs\u00e5 fra nabolandsbyene. Men ogs\u00e5 generelt, venner som tidligere hadde skjult sin religi\u00f8se overbevisning var n\u00e5 mer \u00e5pne om det. Men jeg har ogs\u00e5 mange venner som ikke er religi\u00f8se i det hele tatt, som er meget irritert over den \u00f8kende tiltrekningen til religion, det vil si islam, og de mange unge jenter du kan se i Prishtina, med hijab og alt.<\/p>\n

Berit Backer som antropolog og du som fotograf, har gjort en god og uforglemmelig jobb for albansk kultur. Dere har uten tvil v\u00e6rt som de \u201cvakre trekkfuglene\u201d som varslet ankomsten av folks frihet, som var s\u00e5 plaget av de lange tyrkisk-osmanske og serbiske invasjonene. Det er ingen samvittighetsfulle albanere som ikke f\u00f8ler dyp respekt for deres arbeid \u2013 ikke bare det kulturelle arbeidet dere har gjort for hver av oss. Takk for samtalen Ann Christine Eek. Jeg vil og h\u00e5per at din bok skal ta den plassen den fortjener som en del av den albanske kulturen.<\/em><\/strong><\/p>\n

Ann Christine Eek<\/strong>: Takk selv for denne samtalen. Jeg h\u00e5per at boken kommer \u00e5 bli satt pris p\u00e5, og hvis noe av det jeg har skrevet er feil, er det ikke gjort med hensikt. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 finne dokumentasjon s\u00e5 langt det har v\u00e6rt mulig, i ett \u00f8nske om \u00e5 fortelle en lite kjent historie \u2013 om albanerne i Kosova.<\/p>\n

* * *<\/p>\n

Ann Christine Eek er en pensjonert svensk fotograf, bosatt i Norge siden 1980. Frilansfotograf fra 1971, engasjert i et flertall st\u00f8rre prosjekter med dokumentar- og landskapsfotografi, og s.k. kunstnerisk fotografi; illustrat\u00f8r av l\u00e6reb\u00f8ker; forfatter og skribent av artikler, foto-historiske essayer, anmeldelser av foto-b\u00f8ker og utstillinger. Allerede i 1974 publiserte hun sammen med to forfattere den dokumentariske studien Arbeta \u2013 inte slita ut sig! – om dobbeltarbeidene kvinner i Sverige.<\/em><\/p>\n

1982-2015 var Eek ansatt som fotograf, foto-arkivar og -historiker p\u00e5 Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (hel- og deltid). Ved siden av et flertall museumskataloger har hun bl.a. publisert fotografihistoriske studier om de norske oppdagelsesreisende Roald Amundsen og Carl Lumholtz, senest i Bill Broyles et.al: Among Unknown Tribes \u2013 Rediscovering the Photographs of Explorer Carl Lumholtz, University of Texas Press (US) 2014.<\/em><\/p>\n

Eek har hatt et flertall separatutstillinger i Sverige, Norge, Danmark og Kosovo, av hvilke de seneste er Betraktelser av ljus, Preus Museum, Horten (NO) 2004 og Dalarnas Museum, Falun (SE), 2008, Fotografisk fyrt\u00e5rn p\u00e5 Kaf\u00e8 Celsius, Oslo 2015. Fotografiene til Albanian village life \u2013 Isniq, Kosovo 1976 ble stilt ut i Fotografiens Hus, Oslo allerede i 2003, men ogs\u00e5 i Prishtina i 2003, og i 2019. Eek har deltatt i et flertall gruppeutstillinger i Sverige, Norge, England, Nederland, Italia m.fl., p\u00e5 Moderna Museet, Stockholm og Malm\u00f8 (SE), p\u00e5 Hasselblad Center, G\u00f6teborg (SE), og senest i A Way Away, Landskrona museum (SE) 2018, og Etnografisk museum, Stockholm 2019.<\/em><\/p>\n

I flere \u00e5r har Eek ogs\u00e5 publisert fotografier fra Kosovo p\u00e5 Facebook-siden\u00a0Ann Christine Eek Photography.<\/em>
\n—
\nIntervjuet av: Gjergj – Bajram Kabashi<\/strong><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ann Christine Eek \u00ebsht\u00eb nj\u00eb fotografe suedeze n\u00eb pension, q\u00eb jeton n\u00eb Norvegji q\u00eb nga viti 1980. Ajo \u00ebsht\u00eb fotografe e pavarur nga viti 1971, e angazhuar n\u00eb nj\u00eb shumic\u00eb t\u00eb projekteve t\u00eb m\u00ebdha me fotografi dokumentare dhe peizazhe dhe fotografi artistike, ilustruese e teksteve shkollore si dhe autore dhe shkrimtare artikujsh, esesh, fotosh historike, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":72128,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-72090","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-intervista"],"yoast_head":"\nBised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976 - FJALA e LIR\u00cb<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_US\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976 - FJALA e LIR\u00cb\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ann Christine Eek \u00ebsht\u00eb nj\u00eb fotografe suedeze n\u00eb pension, q\u00eb jeton n\u00eb Norvegji q\u00eb nga viti 1980. Ajo \u00ebsht\u00eb fotografe e pavarur nga viti 1971, e angazhuar n\u00eb nj\u00eb shumic\u00eb t\u00eb projekteve t\u00eb m\u00ebdha me fotografi dokumentare dhe peizazhe dhe fotografi artistike, ilustruese e teksteve shkollore si dhe autore dhe shkrimtare artikujsh, esesh, fotosh historike, […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"FJALA e LIR\u00cb\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/facebook.com\/fjala.info\/\" \/>\n<meta property=\"article:author\" content=\"https:\/\/facebook.com\/shkoder.net\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-10-11T22:06:35+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-10-15T01:06:35+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/Ann-Chirstine-Eek.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"696\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"825\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:creator\" content=\"@https:\/\/twitter.com\/acokaj\" \/>\n<meta name=\"twitter:site\" content=\"@acokaj\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"48 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/9c9fccf4f6449d25e258607d9b4275cb\"},\"headline\":\"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976\",\"datePublished\":\"2021-10-11T22:06:35+00:00\",\"dateModified\":\"2021-10-15T01:06:35+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/\"},\"wordCount\":9545,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/10\\\/Ann-Chirstine-Eek.jpg\",\"articleSection\":[\"Intervista\"],\"inLanguage\":\"en-US\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/\",\"name\":\"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976 - FJALA e LIR\u00cb\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/10\\\/Ann-Chirstine-Eek.jpg\",\"datePublished\":\"2021-10-11T22:06:35+00:00\",\"dateModified\":\"2021-10-15T01:06:35+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/9c9fccf4f6449d25e258607d9b4275cb\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-US\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/10\\\/Ann-Chirstine-Eek.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/10\\\/Ann-Chirstine-Eek.jpg\",\"width\":696,\"height\":825,\"caption\":\"Ann Chirstine Eek\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/\",\"name\":\"FJALA e LIR\u00cb\",\"description\":\""E para ishte fjala..." - n\u00eb Shkoder.net\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/jehonashqiptare.al\\\/fjala\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/9c9fccf4f6449d25e258607d9b4275cb\",\"name\":\"admin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/be103c95acc3db7547b619bb966688693542eac057aaed7ec4502234d461b6e3?s=96&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/be103c95acc3db7547b619bb966688693542eac057aaed7ec4502234d461b6e3?s=96&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/be103c95acc3db7547b619bb966688693542eac057aaed7ec4502234d461b6e3?s=96&r=g\",\"caption\":\"admin\"},\"description\":\"Arben \u00c7okaj - M\u00ebsues Fizike & Informatike :: Gazetar & Analist i pavarur :: Autor librash :: Ueb- & Grafik dizajner\",\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/fjala.info\\\/\",\"https:\\\/\\\/facebook.com\\\/shkoder.net\\\/\",\"https:\\\/\\\/linkedin.com\\\/in\\\/acokaj\\\/\",\"https:\\\/\\\/x.com\\\/https:\\\/\\\/twitter.com\\\/acokaj\",\"https:\\\/\\\/youtube.com\\\/channel\\\/UCWHTIr21i1vLKsLzVv1TM-w\"]}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976 - FJALA e LIR\u00cb","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/","og_locale":"en_US","og_type":"article","og_title":"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976 - FJALA e LIR\u00cb","og_description":"Ann Christine Eek \u00ebsht\u00eb nj\u00eb fotografe suedeze n\u00eb pension, q\u00eb jeton n\u00eb Norvegji q\u00eb nga viti 1980. Ajo \u00ebsht\u00eb fotografe e pavarur nga viti 1971, e angazhuar n\u00eb nj\u00eb shumic\u00eb t\u00eb projekteve t\u00eb m\u00ebdha me fotografi dokumentare dhe peizazhe dhe fotografi artistike, ilustruese e teksteve shkollore si dhe autore dhe shkrimtare artikujsh, esesh, fotosh historike, […]","og_url":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/","og_site_name":"FJALA e LIR\u00cb","article_publisher":"https:\/\/facebook.com\/fjala.info\/","article_author":"https:\/\/facebook.com\/shkoder.net\/","article_published_time":"2021-10-11T22:06:35+00:00","article_modified_time":"2021-10-15T01:06:35+00:00","og_image":[{"width":696,"height":825,"url":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/Ann-Chirstine-Eek.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"admin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_creator":"@https:\/\/twitter.com\/acokaj","twitter_site":"@acokaj","twitter_misc":{"Written by":"admin","Est. reading time":"48 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/"},"author":{"name":"admin","@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/#\/schema\/person\/9c9fccf4f6449d25e258607d9b4275cb"},"headline":"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976","datePublished":"2021-10-11T22:06:35+00:00","dateModified":"2021-10-15T01:06:35+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/"},"wordCount":9545,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/Ann-Chirstine-Eek.jpg","articleSection":["Intervista"],"inLanguage":"en-US","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/","url":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/","name":"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976 - FJALA e LIR\u00cb","isPartOf":{"@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/Ann-Chirstine-Eek.jpg","datePublished":"2021-10-11T22:06:35+00:00","dateModified":"2021-10-15T01:06:35+00:00","author":{"@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/#\/schema\/person\/9c9fccf4f6449d25e258607d9b4275cb"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-US","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/#primaryimage","url":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/Ann-Chirstine-Eek.jpg","contentUrl":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/Ann-Chirstine-Eek.jpg","width":696,"height":825,"caption":"Ann Chirstine Eek"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/bisede-me-ann-christine-eek-per-librin-e-saj-jeta-ne-fshatin-shqiptar-isniq-kosove-1976\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Bised\u00eb me Ann Christine Eek p\u00ebr librin e saj: Jeta n\u00eb fshatin shqiptar \u2013 Isniq, Kosov\u00eb 1976"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/#website","url":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/","name":"FJALA e LIR\u00cb","description":""E para ishte fjala..." - n\u00eb Shkoder.net","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/#\/schema\/person\/9c9fccf4f6449d25e258607d9b4275cb","name":"admin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/be103c95acc3db7547b619bb966688693542eac057aaed7ec4502234d461b6e3?s=96&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/be103c95acc3db7547b619bb966688693542eac057aaed7ec4502234d461b6e3?s=96&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/be103c95acc3db7547b619bb966688693542eac057aaed7ec4502234d461b6e3?s=96&r=g","caption":"admin"},"description":"Arben \u00c7okaj - M\u00ebsues Fizike & Informatike :: Gazetar & Analist i pavarur :: Autor librash :: Ueb- & Grafik dizajner","sameAs":["https:\/\/fjala.info\/","https:\/\/facebook.com\/shkoder.net\/","https:\/\/linkedin.com\/in\/acokaj\/","https:\/\/x.com\/https:\/\/twitter.com\/acokaj","https:\/\/youtube.com\/channel\/UCWHTIr21i1vLKsLzVv1TM-w"]}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72090","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=72090"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72090\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":72092,"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72090\/revisions\/72092"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/media\/72128"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=72090"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=72090"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jehonashqiptare.al\/fjala\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=72090"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}